Hopp til hovedinnhold
Samspill

13. Kriminalitet

Begreper

Handlinger som er straffbare etter straffeloven.

En samlebetegnelse på problemer som har vedvarende negative konsekvenser for individ og samfunn.

En ubegrunnet, overdreven eller panikkartet reaksjon i offentligheten, ofte i media, når en gruppe eller et fenomen fremstår som trussel mot den alminnelige moral.

Lovbrudd registrert i kriminalstatistikken.

Kriminalitet som ikke oppdages eller anmeldes, og dermed heller ikke blir registrert i kriminalstatistikken.

se Skjult kriminalitet.

En samlebetegnelse på lovbrudd som blant annet omfatter eiendomstyveri, ran, økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet og annet vinningslovbrudd.

En samlebetegnelse på lovbrudd som blant annet omfatter heleri og hvitvasking, bedrageri, underslag og korrupsjon

En organisert, kriminell gruppe på tre eller flere personer som begår en kriminell handling, for eksempel hallikvirksomhet, menneskehandel og smugling.

En samlebetegnelse på lovbrudd som blant annet omfatter narkotikalovbrudd (straffbare handlinger knyttet til illegale rusmidler), doping, ruspåvirket kjøring og brudd på lover som dreier seg om alkohol.

En samlebetegnelse på lovbrudd som blant annet omfatter seksuelle overgrep, voldtekt, seksuelt krenkende atferd, incest og kjøp av seksuelle tjenester.

En fellesbetegnelse på lovbrudd begått mot personer på grunn av deres politiske standpunkt, religion, etnisitet, kjønnsidentitet eller funksjonsevne.

Atferd som bryter med etablerte normer og regler.

Undergrupper innenfor en kultur som for eksempel kan utvikle egne verdier, måter å bruke språket på, symboler og normer, som ungdomskultur, idrettskultur eller kulturen i bestemte musikkmiljøer.

Lov som regulerer hva som defineres som kriminalitet, og hvilken straff som er egnet til ulike typer kriminalitet.

Forebygging som tar utgangspunkt i at endring og behandling er mulig for en lovbryter.

Forebygging som har som mål å påvirke andre enn selve lovbryteren, blant annet gjennom å avskrekke.

Reaksjoner etter et gitt lovbrudd, for eksempel frihetsstraff, konfliktløsning eller alternative straffereaksjoner.

Straff som innebærer at den domfelte kan utføre samfunnsnyttig arbeid, for eksempel i frivillige organisasjoner, sosiale institusjoner, kirker, skoler og barnehager i stedet for å sone en fengselsstraff.

Påtalemyndigheten vurderer at straffesaken ikke er alvorlig nok til at det skal reises tiltale, selv om det finnes nok bevis for at det er begått et lovbrudd.

En fellesbetegnelse på alle straffereaksjoner som innebærer at et gitt pengebeløp innbetales til staten.

En straffereaksjon som idømmes utenfor domstolene.

Den mildeste formen for bøtestraff, og den føres ikke i strafferegisteret.

Et landsomfattende register over straffede personer.

Mekling i konfliktråd er et alternativ for mindre alvorlige lovbrudd. Særlig egnet for unge lovbrytere.

En særreaksjon som skal verne samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet. En slik dom gjennomføres som oftest i et sykehus spesielt tilpasset denne pasientgruppen, med ansvar for både behandling og sikkerhet.

Frihetsberøvelse som kan idømmes fra 14 dager til 30 år.

Innsettelse i fengsel mens politiet etterforsker det straffbare forholdet.

Lovens strengeste straff. En slik straff dømmes kun når en ordinær fengselsstraff ikke er nok for å beskytte samfunnet.

Primær forebygging skjer gjennom universelle tiltak, noe som betyr at tiltaket er rettet mot alle i befolkningen. Målet med primær forebygging kan for eksempel være å forhindre at det oppstår kriminalitet.

Sekundær forebygging skjer gjennom selektive tiltak. At et tiltak er selektivt, betyr at det retter seg mot bestemte risikogrupper. At forebyggingen er sekundær, betyr at tiltaket blir satt inn etter den primære forebyggingen.

Tertiær forebygging skjer gjennom indikative tiltak. At tiltaket er indikativt, betyr at det er direkte rettet mot grupper som allerede er rammet av noe. At forebyggingen er tertiær, betyr at den settes inn etter den primære og den sekundære forebyggingen.