Hopp til hovedinnhold
Samspill

9. Velferdsforskjeller og "det gode liv"

Begreper

En betegnelse for hvordan behovene menneskene har, dekkes i en stat.

Hvor tilfreds du er med tilværelsen.

De ytre rammene som er viktige i livet vårt. Det kan være alt fra bopel, klær og tekniske apparater til kultur- og aktivitetstilbud.

Samlet uttrykk for alt som har betydning for en persons velferd. Levestandarden avhenger både av hvilke goder vi har tilgang på, og hvordan vi forvalter disse godene, for eksempel hva slags utdanning du velger.

Å vurdere kulturer, verdier, normer eller praksiser i andre samfunn ut fra det som er viktig i vårt eget samfunn.

Å prøve å forstå alle kulturer som likeverdige og på sine egne premisser. Det innebærer at vi prøver å vise toleranse for at andre samfunn har andre måter å leve på enn oss selv.

Folkegrupper som ikke har status som urfolk, men som likevel har vært lenge i et land, og som har spesielle krav på beskyttelse mot diskriminering.

En gruppe som utgjør et mindretall av et lands befolkning, og som tilhører en annen etnisk gruppe enn majoriteten. En etnisk gruppe består av mennesker som føler et kulturelt fellesskap, ofte på bakgrunn av språk, geografi, felles historie eller religion, og som også blir definert som en gruppe av andre.

Et samfunn der samfunnet som helhet og det sosiale nettverket er viktigere enn enkeltindividets behov og ønsker.

En individualistisk kultur der den enkeltes livskvalitet og mulighet til å realisere seg selv settes over livskvaliteten til hele gruppen, og hvor enkeltmenneskets mulighet til å bruke tiden sin på jobb og fritidsinteresser blir viktig.

En holdning der samfunnet som helhet og det sosiale nettverket er viktigere enn enkeltindividets behov og ønsker.

Å sette den enkeltes livskvalitet og mulighet til å realisere seg selv over livskvaliteten til hele gruppen.

Oppdeling av individer og grupper i høyere og lavere lag i samfunnet.

Et uttrykk for hvordan foreldrenes sosiale forhold, for eksempel økonomi og utdanningsnivå, påvirker barnas valg og muligheter i samfunnet.

Det du arver av foreldrene dine, men som ikke er medfødt, for eksempel holdninger, verdier og materiell velstand.

De sosiale relasjonene og de sosiale nettverkene du har. I denne sammenhengen ses disse som en kapital som kan investeres og gi noe tilbake til deg.

Et uttrykk for befolkningens kunnskap og ferdigheter; summen av det individene har med seg inn i arbeidsmarkedet.

Kunnskap og ferdigheter som gjør at du forstår og behersker sosiale koder og har språklig kompetanse.

Penger og materielle goder.

Summen av menneskets samlede økonomiske, kulturelle og sosiale kapital (se dette). Habitus gir ved­ kommende et sett av tanke­, atferds- og smaksmønstre.

En nyansert forståelse av sosial rangering der forskjellige dimensjoner av sosial ulikhet, for eksempel klasse, status og makt, spiller inn.

Begrep for tre typer goder som Rawls mener at alle trenger: personlig og politisk frihet, utdanningsmuligheter og inntekt og formue.

Idéen om at vi for å få til en rettferdig omfordeling av goder skal forestille oss at vi ikke vet noe om vår egen samfunnsposisjon, hudfarge, kjønn eller legning. Ifølge Rawls vil vi da omfordele midler fra rik til fattig, fordi vi alltid skal se for oss hva vi ville ønsket om vi selv sto i den vanskeligste posisjonen.

Et ideal for likhet som sier at dersom fordelingen av primærgodene har vært rimelig, og alle har hatt den samme sjansen til å benytte seg av godene, må vi akseptere at det kan oppstå velferdsforskjeller.