4. Barn og unges behov og oppvekstmiljø

Påvirkningen fra de ytre faktorene i miljøet du vokser opp i, altså summen av de materielle og sosiale faktorene som påvirker barn og unges oppvekst.

Et varig emosjonelt bånd mellom to personer, for eksempel barn og omsorgspersoner. Tilknytning er mer enn trygghet og gode følelser. Det dreier seg også om å hjelpe barn med vanskelige følelser og støtte dem i utforsking og lek.

Barns motstandskraft. Et barn med høy resiliens blir lite påvirket av forholdene rundt seg, og kan til tross for en vanskelig oppvekst være veltilpasset som ungdom og voksen.

Å forsømme eller ikke dekke et barns behov i en slik grad at det utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare.

Velferdsordning som gjør at hjemmeværende foreldre kan motta kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år. Formålet med kontantstøtten er at familiene skal få mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn.

Nivået av forbindelse en person føler med venner, familie, kolleger og samfunnet for øvrig. Det kan også forklares mer objektivt gjennom hvilken status og klasse en person har.

Personlighet, den man er. Identitet kan også betegne en persons selvbilde eller selvoppfatning.

Det at man ønsker å passe inn i det sosiale fellesskapet og dermed velger å gjøre som «alle» andre. Konformitet kan være både positivt og negativt.

Det vi lærer gjennom å observere og imitere andres atferd. Sentralt begrep i Banduras sosiale innlæringsteori.

Det som foreldre og andre omsorgspersoner bevisst gjør for å påvirke utviklingen av barnet i en bestemt retning.

Kunnskaper og ferdigheter som trengs for å håndtere ulike sider av det sosiale livet, for eksempel empati, prososial atferd, selvhevdelse, selvkontroll og god selvfølelse.

Et begrep knyttet til Meads teori om hvordan vi forstår oss selv gjennom å speile oss i andres reaksjoner, og justerer atferden vår ut i fra den responsen vi oppfatter at vi får fra andre.

Meads betegnelse på de menneskene som er viktigere for oss enn andre. Signifikant betyr betydningsfull, og de signifikante andre blir dermed de som er viktige for selvforståelsen og selvinnsikten vår. 

Når samfunnsproblemer, som for eksempel fattigdom, skyldes samfunnets systemer, for eksempel velferdsordninger som arbeidsledighetstrygd.

Når samfunnsproblemer skyldes svikt fra individet, for eksempel når årsaken til fattigdom er en uansvarlig bruk av penger. (Det motsatte av systemsvikt. Se dette.)