Hopp til hovedinnhold
Samspill

3. Sosialisering og ulike tidsperioder

Begreper

Enkeltmenneskers bevisste og ubevisste påvirkning på verden omkring seg.

Hvilken innstilling vi har til noe, og hvordan denne innstillingen gjør oss forberedt på å reagere positivt eller negativt på en sak.

Personlighet, den man er. Identitet kan også betegne en persons selvbilde eller selvoppfatning.

Når ytre forhold gjøres til indre, altså at du gjør ytre normer til leveregler for deg selv.

Å sosialiseres inn i fellesskapet med de jevnaldrende. Dette har stor betydning for den sosiale utviklingen. I det likeverdige vennskapet lærer barna andre ferdigheter enn de gjør sammen med voksne.

Samfunnets forventninger til hvordan de ulike kjønnene skal oppføre seg i sosiale sammenhenger.

Den komplekse helheten av kunnskap, religioner og livssyn, kunst, moral, rettigheter, ferdigheter og vaner som tilegnes av medlemmene i et samfunn. Dette inkluderer de verdiene en gruppe har, språkene de snakker, symbolene de bruker, normene de følger og de materielle godene de skaper.

Reglene et samfunn har for hvordan deltagerne i samfunnet bør oppføre seg i ulike sosiale situasjoner. De kan være formelle, det vil si nedskrevet og vedtatt av en myndighet, eller uskrevne og uformelle.

Innlæringen av verdier, holdninger og normer som foregår tidlig i barndommen, inkludert spedbarnsperioden, med de nærmeste omsorgspersonene som de viktigste sosialiseringsagentene.

Å sosialiseres inn i et nytt miljø, for eksempel på en ny arbeidsplass. Vi må bli kjent med arbeidsplassens normer og verdier for å kunne orientere oss og handle i tråd med dem.

Måter som samfunnet er bygd opp og strukturert på, for eksempel økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle strukturer.

Negative reaksjoner fra samfunnet når noen bryter normer.

Den innlæringen av verdier og normer som foregår etter primærsosialiseringen (se dette). Flere sosialiseringsagenter blir introdusert, og det kan bidra til at de normene og verdiene som er etablert i primærsosialiseringen, enten støttes eller utfordres.

En rolle defineres av de forventningene som er knyttet til den, for eksempel roller som forelder og barn. Det handler om hvordan det er forventet at denne personen skal oppføre seg i sosiale sammenhenger.

Den prosessen som forklarer hvordan enkeltmennesket blir en del av samfunnet. Sosialiseringsprosessen skjer blant annet ved at vi internaliserer samfunnets verdier og normer og anvender dem som retningslinjer i egne liv.

Sosiale grupper og situasjoner der viktige sosialiseringsprosesser oppstår og foregår. Det kan for eksempel være i familien, i barnehagen, på skolen, arbeidsplassen eller i vennegjengen.

Den sosiale påvirkningen som kommer fra sosialiseringsagenter som enkeltindividet ikke har direkte kontakt med, men som likevel har en innvirkning på sosialiseringen, som for eksempel massemedier.

Det handler om hva som blir sett på som viktig i samfunnet både på mikro- og makronivå, for eksempel knyttet til livssyn, politikk og levesett. Verdiene sier noe om hvordan vi ønsker å leve, for eksempel at vi ønsker å leve på en bærekraftig måte.