Hopp til hovedinnhold
Samspill

2. Velferdsstat og menneskerettigheter

Begreper

Fast ansatt (ikke folkevalgt) for å jobbe med å gjennomføre det politikerne bestemmer, vedlikeholde og sørge for daglig drift.

Tanken om at alle skal arbeide, og at det er gjennom arbeid at velferd skal sikres.

Et prinsipp om at saker som berører lokalbefolkningen, også skal avgjøres lokalt.

Et begrep som brukes om staten, som det motsatte av det private, det hjemlige. Når det offentlige tar ansvar, eller det offentlige innfører en ordning, betyr det at det er staten som handler.

Et mellomstyringsnivå som har ansvar for større fellesoppgaver som for eksempel videregående skole, , tannhelsetjeneste og drift av fylkeskommunale veier.

En regel hvor alle partiene på Stortinget, med unntak av FrP, er enige om at ikke mer enn 4 prosent av Statens pensjonsfond (se dette) skal overføres til statsbudsjettet hvert år.

Gir samene krav på et særskilt vern, blant annet rett til tospråklig utdanning og landrettigheter.

Et prinsipp som innebærer at trygder og støtteordninger tilpasses slik at man får mer utbetalt i støtte hvis man i utgangspunktet har hatt høy inntekt.

Rettigheter som gis til en samlet gruppe som helhet.

Et styringsnivå som er ansvarlig for saker som berører lokalbefolkningen og for saker som kan løses med et noe begrenset budsjett.

Stater som har et visst sikkerhetsnett for innbyggerne, samtidig som de er bygd på en tradisjonell familiestruktur hvor menn er i arbeid, mens kvinnene er hjemme med barna.

Et prinsipp som slår fast at ingen kan gripe inn i andres frihet uten at de kan vise til en lov.

Stater som tar ansvar for noen velferdstjenester, men mener at det er individets ansvar å skape sine egne muligheter, og dermed også individets problem hvis hun ikke klarer å få en jobb eller ta en utdanning.

Et prinsipp som innebærer at det ikke skal være forskjeller mellom velferdstilbudet du møter som kvinne eller mann.

Har som formål å sikre grunnleggende økonomisk trygghet for borgerne, og er en viktig del av sikkerhetsnettet som staten sikrer innbyggerne i Norge

Har som formål å bedre levekårene for vanskeligstilte. Dette gjøres blant annet gjennom at staten sørger for å gi støtte til innbyggere som har sosiale eller økonomiske vansker.

Å delta aktivt i det politiske og sosiale fellesskapet i det landet man bor i.

Rettigheter man har som menneske uavhengig av for eksempel kjønn, klasse eller etnisitet. Innebærer blant annet prinsipper som rettssikkerhet og likebehandling.

En tanke om at alle er like mye verdt, uavhengig av hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse.

En organisasjonsmodell som vektlegger effektivitet, konkurranse og målstyring, samt en tydelig hierarkisk inndeling på arbeidsplassen.

En styreform der de partiene som får støtte fra flertallet i parlamentet (i Norge blant Stortingets 169 representanter), kan danne regjering. Regjeringen er etter dette avhengig av støtte i Stortinget for å få sine saker vedtatt.

Veier som man kan bruke for å få innflytelse i politikken. Vi skiller mellom valgkanalen, organisasjonskanalen, aksjonskanalen og mediekanalen.

Penger som overføres fra staten til kommunene, og som de kan bruke på de formålene kommunepolitikerne mener trenger det mest.

Rettigheter som gir innbyggerne frihet fra statlig inngripen i livene deres. Eksempler på slike rettigheter er ytringsfrihet og frihet fra vilkårlig fengsling.

Stater som i stor grad har universelle velferdstilbud som dekkes av det offentlige.

Rettigheter som staten skal sikre individet, slik at individet får frihet til å gjøre noe. Eksempler er retten til utdanning og retten til å snakke sitt eget språk.

Utland (også kalt Oljefondet). Et fond som ivaretar de norske oljeinntektene og investerer dem i aksjer og andre verdipapirer.

Norges folkevalgte forsamling og lovgivende makt.

Ordninger som gjelder for alle innbyggerne, for eksempel Folketrygden eller gratis skolegang.

En betegnelse for hvordan behovene menneskene har, dekkes i en stat.

En stat som tar ansvar for innbyggerne ved å skape, organisere, iverksette og betale for velferdstjenester som alle innbyggerne tar del i. Disse finansieres gjerne gjennom at alle innbyggerne betaler skatt.

Penger som blir overført fra staten til kommunen for at de skal brukes på et bestemt område.